Ytringsfriheten er et juridisk vern mot statlig sensur, ikke et løfte om en inkluderende offentlighet. Men aggressive personangrep mot upopulære meninger går jo utover meningsmangfoldet, og det kan være et problem. Her har både Seltzer og kritikerne hans vært ganske drøye; han lagde en pornosketsj med en aktivist som hadde anmeldt ham, mens kritikerne hans kom med beskyldninger om voldtekt og hevnporno. Denne behandlingen av folk som tråkker over streker i spørsmål som feminister ser som sine fanesaker ser ut til å være standard debatteknikk.
Problemet er selvfølgelig mye større enn dette også; for eksempel i innvandrings- og integreringsdebatten har Frp beskyldt andre partier for rene konspirasjoner, mens de i sin tur blir kalt rasister med jevne mellomrom. Kritikk av både forrige og nåværende regjeringer har vært så usaklig og oppblåst (selv om mye også er berettiget) at det begynner å ligne på amerikansk politikk. Folkeskikk er absolutt mangelvare i offentlig debatt, men Thomas Seltzers pornosketsj utmerker seg ikke ved å henge ut en meningsmotstander – grunnen til at denne saken har fått opmerksomhet er bare at Ottar og Kvinnefronten har sett en anledning til å lage en symbolsak ut av den og svarer ved å henge ut ham på en enda drøyere måte.